Fremmedlegeme

Det kan være fort gjort og vanskelig å forhindre at hunden eller katten din spiser et fremmedlegeme. Det skjer som regel hos unge dyr, da de er svært interessert i å smake på og spise ulike ting. Om en gjenstang setter seg fast i mage/tarm eller ikke, avhenger av størrelse og type gjenstand.


Disse gjenstandene kan enten setter seg fast i magesekken og de ikke greier å komme gjennom mage/tarm over gangen, eller de kan passere ut i tarmene hvor de setter seg fast. Om en gjenstand setter seg fast i tarmene blir passasjen avstengt og tilstanden blir akutt, og om gjenstanden ikke greier å passere må den opereres ut, for å unngå at tarmveggen går i stykker og tarminnholdet kommer ut i magen.

Symptomene avhenger av hvor gjenstanden sitter fast, men hyppig oppkast, spesielt etter at dyret har drukket eller spist er vanlig. Allmenntilstanden vil fort bli dårlig, og dyret vil slutte å spise og drikke, men fortsetter gjerne å kaste opp. Men enkelte dyr med fremmedlegeme kan også vise lite symptomer og oppføre seg helt normalt, så det er ikke alltid lett å oppdage.   

Hva innebærer en fremmedlegemeoperasjon?

Om det er mistanke om at fremmedlegeme sitter fast i tarmen, er kirurgisk inngrep nødvendig for å fjerne gjenstanden. Tarmene åpnes da via et snitt i buken og gjenstanden fjernes. Enkelte ganger m tarmene åpnes på flere steder og operasjonen kan da bli mer komplisert.


Som regel lukkes operasjonssåret ved å sette utvendige sting, disse fjernes etter 10-14 dager. Enkelte ganger settes det sting med selvoppløsende tråd under hunden, som ikke trengs å fjernes.
Det er viktig at operasjonssåret sjekkes daglig, ved kraftig hevelse som er hard eller varm, dårlig lukt, eller mye sårvæske så må veterinær kontaktes.

Hunden eller katten  må holdes i ro dagene etter inngrepet, unngå all unødvendig belastning, som lange turer, lek med andre hunder, hopping etc. Hunden eller katten vil også måtte gå med body eller skjerm for å unngå at den slikker på operasjonssåret.

Det vil være nødvendig med spesielfôr de første ukene som gis ofte og i små porsjoner. Mengden økes gradvis til man kan gi dyret vanlig fôr.