Narkose hos Petrus: trygghet gjennom hele behandlingen

Hvordan jobber vi for å gjøre narkosen trygg?

Ingen narkose er helt uten risiko. Derfor er gode forberedelser, riktig tilpasning og nøye overvåkning viktige deler av behandlingen.

Individuell vurdering av hvert dyr

Før narkosen vurderer vi dyrets alder, størrelse, helsetilstand og eventuelle underliggende sykdommer. Vi tar også hensyn til tidligere erfaringer med narkose og medisiner dyret bruker.

Eldre dyr, kortsnutede raser og dyr med hjerteproblemer eller andre kroniske sykdommer kan ha behov for ekstra tilpasninger og undersøkelser før narkosen.

Ved behov anbefaler vi blodprøver eller andre undersøkelser for å få et bedre bilde av dyrets helsetilstand og kunne tilpasse behandlingen best mulig.

Moderne anestesi og kontinuerlig overvåkning

Ved tannbehandlinger og operasjoner bruker vi intravenøse anestesimidler i kombinasjon med gassanestesi. Dette gjør det mulig å justere narkosedybden underveis etter pasientens behov.

Vi bruker moderne overvåkningsutstyr og har en dedikert anestesiansvarlig som følger pasienten gjennom inngrepet. Veterinæren kan dermed konsentrere seg om selve behandlingen, mens anestesiansvarlig har fullt fokus på narkosen og dyrets tilstand.

Vi overvåker blant annet:

• Hjerteaktivitet og puls
• Oksygenmetning i blodet
• Pust og karbondioksidnivå
• Blodtrykk
• Kroppstemperatur

Samtidig vurderer vi dyrets kliniske tilstand fortløpende, slik at endringer kan oppdages og nødvendige tiltak iverksettes raskt.

Venekateter og væskebehandling

Alle våre narkosepasienter får lagt inn et venekateter. Det gir oss direkte tilgang til blodbanen, slik at vi kan administrere medisiner raskt dersom det blir nødvendig.

Vi gir også intravenøs væskebehandling under inngrepet, tilpasset pasientens behov.

En trygg og overvåket oppvåkning

Oppvåkningen er en viktig del av narkoseforløpet. Når behandlingen er ferdig, avslutter vi tilførselen av anestesigass og lar dyret våkne gradvis under oppsyn.

Vi følger med på pust, temperatur og allmenntilstand frem til pasienten er tilstrekkelig våken og stabil. Vi sørger også for nødvendig smertelindring og en rolig oppvåkning.

Er narkose trygt for kjæledyret mitt?

Narkose gjennomføres rutinemessig innen veterinærmedisin, men det vil alltid være en viss risiko for komplikasjoner. I sjeldne tilfeller kan disse være alvorlige.

Risikoen varierer fra pasient til pasient og påvirkes blant annet av alder, helsetilstand, type inngrep og eventuelle underliggende sykdommer. Noen helseutfordringer er heller ikke nødvendigvis synlige ved en vanlig klinisk undersøkelse.

Derfor vurderer vi hver pasient individuelt før narkosen. Blodprøver kan blant annet gi informasjon om lever- og nyrefunksjon og bidra til å avdekke forhold som kan påvirke hvordan dyret håndterer narkose.

Vi kan aldri garantere at en narkose er helt risikofri, men med gode forberedelser, individuelt tilpasset anestesi og nøye overvåkning arbeider vi for å redusere risikoen så mye som mulig.

Er du bekymret for narkose, eller har kjæledyret ditt en kjent sykdom? Ta gjerne kontakt med oss før timen. Sammen kan vi vurdere hvilke forberedelser og undersøkelser som eventuelt er nødvendige.

Før narkose: slik forbereder du kjæledyret ditt

Gode forberedelser hjemme bidrar til en best mulig start på behandlingen. Her er noen ting det er viktig å huske på før timen hos Petrus.

Faste før narkose

Dyr over ett år bør faste i 6–12 timer før behandlingen. Det er viktig at fasten ikke overstiger 12 timer, da langvarig faste kan føre til økt magesyre og øke risikoen for kvalme, oppkast og irritasjon i magen under narkose.

Små hunder og katter (under ca. 10 kg), samt valper og kattunger, bør få en liten mengde våtfôr 2–3 timer før narkosen. Små dyr har høyere forbrenning og mindre energireserver, og litt mat kan bidra til å redusere risikoen for lavt blodsukker under narkosen.

Dyret kan drikke vann som normalt frem til behandlingen, med mindre annet er avtalt med veterinæren.

På dagen for inngrepet

• Luft hunden godt før levering.
• Katter bør holdes inne natten før inngrepet.

Informasjon til veterinæren

Når du kommer til timen, ber vi deg fylle ut et skjema med opplysninger om dyrets helse. Vi spør blant annet om:

• Medisiner eller kosttilskudd
• Tidligere komplikasjoner ved narkose
• Kjent hjertesykdom eller annen kronisk sykdom
• Oppkast, diaré, hoste, slapphet eller andre sykdomstegn de siste dagene

Blodprøver

For voksne og eldre dyr anbefaler vi ofte en blodprøve før narkose. Den kan avdekke sykdommer som ikke er synlige ved en vanlig undersøkelse, og gir viktig informasjon om blant annet organfunksjonen. Dette hjelper oss med å tilpasse narkosen enda bedre.

Etter narkose

Det er helt normalt at kjæledyret ditt er litt trøtt og påvirket det første døgnet. Enkelte dyr kan være ustø, forvirrede eller ha redusert kontroll over urinblæren mens de fortsatt er påvirket av narkosen.

Tilby gjerne en liten porsjon mat når dere kommer hjem, og gi dyret tilgang til vann under oppsyn. Sørg for at dyret er tilstrekkelig våkent til å drikke trygt, og følg klinikkens råd om mat og vann etter inngrepet.

I løpet av de første 24 timene er det vanlig at dyret:

• Sover mer enn normalt
• Er litt ustø
• Har redusert matlyst
• Fryser lettere

Enkelte dyr kan også kaste opp én gang etter narkosen. Gjentatte oppkast er derimot ikke normalt og bør følges opp.

Diaré kan forekomme etter inngrepet. Vi anbefaler at du tar kontakt med oss dersom dyret får vedvarende diaré eller andre mage- og tarmproblemer. Ved behov kan vi anbefale probiotika, for eksempel Zoolac, som kan kjøpes hos oss.

Ro og hvile etter inngrepet

Pass på at dyret får ro det første døgnet. Vi anbefaler følgende:

• Korte lufteturer i bånd for hunder
• Skjerming fra barn og andre forstyrrelser
• Ingen hopping, løping eller vill lek
• At katter holdes inne
• Et trygt, varmt og rolig sted å hvile

Når bør du kontakte klinikken?

Ta kontakt med klinikken dersom du oppdager:

• Kraftig slapphet
• Pustevansker
• Vedvarende oppkast
• Kraftig blødning
• Tegn på smerte eller uro
• Manglende urinering etter kastrering

Ved alvorlige pustevansker eller dersom dyret ikke lar seg vekke, bør du kontakte veterinær umiddelbart.

Er du usikker, så ta kontakt. Det er alltid bedre å spørre én gang for mye enn én gang for lite!